Livskraft siden 1905
Hva vil det
si å ha mot?
Flere munner å mette
Mot slutten av det 18. århundre økte frykten for ikke å ha nok mat, også i den vestlige verden. Mer mat til flere munner som skulle mettes, krevde mer plantenæring i form av nitrogen. Naturlig gjødsel var ikke lenger nok.
Lettere sagt enn gjort
I teorien skulle nitrogen kunne framstilles industrielt. Industrigiganter verden over øynet et nytt marked. De kastet seg inn i konkurransen. Det viste seg å være lettere sagt enn gjort.
Nitrogen fra luften
En målrettet ingeniør med mengder av norsk vannkraft og en kreativ forsker fant hverandre i et middagsselskap i 1903. Med hjelp av en håndfull unge ingeniører fant de også en løsning: Sammen bandt de nitrogenet i luften.
Underet i Telemark
I 1905 etablerte de Norsk Hydro. Med kraft fra Europas største vannkraftverk, som de bygde på Notodden, startet verdens første industrielle produksjon av nitrogengjødsel i 1907. Et under hadde skjedd. En ny industri var skapt. Idag er det Verdensarv.
Mer penger, mer kraft
Enorme investeringer i et lite land. Industrigründer Sam Eyde reiste verden rundt for å skaffe penger. Det viste seg å ikke være lett. Startkapitalen kom fra brødrene Wallenberg i Sverige. I Tyskland vendte gamle kjente tommelen ned. Til slutt åpne Banque Paribas i Paris lommeboka.
Handlekraft til lands og til vanns
Sam Eyde skulle ha vært med da «Titanic» la ut på jomfruturen til Amerika i 1912. Han ble forsinket og dro med neste båt. Underveis kom meldingen om at «Titanic» hadde støtt på et isfjell og forlist. 1500 druknet. Eyde utarbeidet en plan som ble overlevert undersøkelseskommisjonen ved ankomsten i New York: Resultatet ble «International Ice Patrol» som var aktiv i over 100 år.
Fra gigasuksess til aluminium
Sam Eydes nærmeste medarbeider Sigurd Kloumann (26) ledet tusenvis av anleggsarbeidere. De bygde ny industri, verdens største vannkraftverk og nye byer både på Notodden og Rjukan. Da suksessen var et faktum i 1911, skar det seg mellom gründeren og den unge ingeniøren.
En framtid i lettmetall
En frustrert Sigurd Kloumann reiste vestover, etablerte Norges første integrerte aluminiumselskap i 1915, bygde ut mer kraft og skapte nok en liten by; Høyanger. I 1917 startet han også videreforedling i Holmestrand og la grunnlaget for en suksess innenfor hermetikkemballasje og kjøkkentøy i aluminium.
Møtte veggen; i ny tysk teknologi
Tross store investeringer i ny og uprøvd teknologi ble Hydro en industriell og økonomisk suksess. Etter to tiår møtte imidlertid selskapet veggen i møte med ny og mer effektiv tysk teknologi. Hydro ble tvunget inn i en rolle som lillebror og underleverandør til tyske industrigiganter. Det ble en blandet opplevelse.
Noen tiår med industrihistorie får ikke plass på noen få linjer. Hvis du vil finne ut mer om Sigurd Kloumann eller verdensarven på Notodden og Rjukan, klikk på lenken under bildene.
Om du ønsker å bla deg videre i vår spennende historie, inn i de harde 30-åra, de dramatiske hendelsene under krigen og den eventyrlige veksten etterpå, kan du scrolle videre.
Samarbeid på godt og vondt
Samarbeid var nøkkelen da Hydro ble til. Samarbeid om utvikling av teknologi. Samarbeid om finansiering. Samarbeid om utbygging. Og samarbeid om problemløsing. På godt og vondt går samarbeid som en rød tråd gjennom selskapets historie.
Hydro flytter til kysten
Det første resultatet av samarbeidet med den tyske industrigiganten IG Farben var at Hydro bygde et nytt produksjonsanlegg ute ved kysten. Der ble ny tysk produksjonsteknologi tatt i bruk. Herøya skulle snart bli Norges største industrianlegg, mens produksjonen på Notodden ble trappet ned.
Dramatiske arbeidskonflikter
Mellomkrigstiden var krevende. Underskudd, kostnadskutt, oppsigelser og lønnskutt for de som hadde jobb. I 1931 ble Hydro arena for Norgeshistoriens mest dramatiske arbeidskonflikt – Menstadslaget mellom Skien og Porsgrunn. Politiet og det militære ble satt inn mot aksjonerende arbeidere. Det ble en lærepenge.
Ublidt møte under krigen
Under krigen skulle et delvis tyskeid Hydro og Sigurd Kloumanns aluminiumselskap møtes igjen. Det skjedde med tysk hjelp og ble ingen opptur for noen. Ledelsen i begge selskapene sloss om den tyske okkupasjonsmaktens gunst. Begge vant på sitt vis, men tapte ære på lengre sikt.
Aluminium-drøm bombet sønder og sammen
Sigurd Kloumann ble leverandør av aluminiumplater til okkupasjonsmaktens kampfly. På Herøya samarbeidet Hydro med Hermann Görings Luftwaffe om å bygge et lettmetallverk. I 1943 satte de allierte en effektiv stopper for Hydros drøm om aluminium. 1650 bomber drepte 55 og knuste anleggene.
Kampen om tungtvannet
På Rjukan ble Hydros fabrikkanlegg bombet i 1943 og utsatt for en av andre verdenskrig mest spektakulære sabotasjeaksjoner i 1944. Målet var et biprodukt fra gjødselproduksjonen; tungvann. De allierte fryktet at de dyrebare dråpene fra Telemark kunne hjelpe Adolf Hitler å utvikle en atombombe. Endelig stopper for eksporten ble satt da jernbanefergen «Hydro» ble senket på Tinnsjøen.
Hydro ble delvis statseid
Under andre verdenskrig var Hydro blitt mer og mer tysk. Etter krigen ble de tyske aksjene konfiskert av norske myndigheter. Dermed fikk den norske stat en dominerende eierposisjon i Hydro. En lang periode eide staten mer enn halvparten av aksjene. Senere er eierposten redusert til en tredel.
Drømmen om flere ben ble virkelig
Helt siden starten hadde Hydros ledelse drømt om «flere ben å stå på». Alle forsøk mislyktes. På ruinene etter krigsårenes lettmetallsatsing startet i 1951 produksjon av magnesium og plastråstoffet PVC. Materialene gikk til alt fra Volkswagens populære «boble» og til grammofonplater med The Beatles.
For fullt inn i olje og aluminium
Etter en forsiktig diversifisering i 1950-årene, tok Hydro skrittet fullt ut i 1963. Selskapet gikk over fra elektrokjemisk til petrokjemisk framstilling av gjødsel, startet bygging av et nytt aluminiumverk på Karmøy og ble med på leting etter olje i Nordsjøen. Aluminiumsatsingen og oljeletingen skjedde i samarbeid med internasjonale aktører.
Kulturrevolusjon i samarbeidets ånd
Verken ledelsen eller de ansatte var fornøyd. I 1967 innledet fagforeningene på Herøya og Hydros ledelse nyskapende samarbeidsforsøk. De prøvde ut bedriftsdemokrati i praksis. Ansatte på alle nivåer fikk større ansvar. Forsøkene vakte oppsikt og ble starten på en kulturrevolusjon med ringvirkninger verden over.
Oljefunn i partnerskap
I 1969 var Hydro med som eneste norske partner da det første oljefunnet ble gjort på norsk kontinentalsokkel. I løpet av få år skulle både Hydro og Norge oppleve en ny virkelighet. Oljeinntekter og teknologiutvikling la grunnlaget for en vekst som savner sidestykke.
Ringen blir sluttet i aluminium
Hydro vokste sterkt både i bredden og dybden i 1970- og 1980-årene. Mye skjedde i samarbeid med andre selskaper. I 1986 kjøpte Hydro det norske aluminiumselskapet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Da ble industribyggeren Sigurd Kloumanns aluminiumvirksomhet i Høyanger og Holmestrand forent med selskapet han bygde opp fra 1905 og utover.
Samarbeidet stopper ikke her
Samarbeid er ikke blitt mindre viktig. Vår måte å samarbeide og samhandle på har utviklet seg. Ansatte har fått større innflytelse, formelt og uformelt. Fagforeningene er aktivt med i beslutningsprosesser. Samarbeidet med omgivelsene har antatt nye former, og dialogen med kunder, leverandører og andre partnere er blitt viktigere.
Omtanke – for hva?
Omtanke handler blant annet om å ha et langsiktig perspektiv. Ikke minst dreier det seg om å respektere at ressursene vi er avhengig av, er gitt oss for å tjene samfunnet vi er en integrert del av. Dilemmaer må møtes med respekt for mennesker og miljø, i dag så vel som med omtanke for de som kommer etter oss.
Boliger for de ansatte
Hydro skapte fra starten flere ensidige industristeder, først på Notodden og Rjukan. «Alt» måtte bygges fra grunnen. Boliger til de ansatte, infrastruktur, skoler og sykehus. Grunnleggeren Sam Eyde satset stort. Det meste holdt en høyere standard enn vanlig. Målet var bomiljøer der de ansatte og deres familier ønsket å bli boende.
Åtte timers arbeidsdag
Sett med dagens øyne kunne både arbeidsmiljøet og arbeidsvilkårene være så som så. Den 1. mai 1918 demonstrerte Hydros ansatte på Notodden og Rjukan for åttetimersdagen. Dagen etter tok de saken i egne hender, gikk hjem to timer før arbeidsdagen egentlig var over – og vant. Året etter ble loven om åttetimers arbeidsdag innført i Norge.
Bedriftslegen mottatt med mistro
I 1940 fikk Hydro sin første bedriftslege. Eyvind Thiis-Evensen ble en foregangsmann med omfattende forskning på ansattes helse og arbeidsforhold, blant annet virkningene av skiftarbeid. Arbeiderne så på ham med mistro. Etter hvert ble bedriftslegeordningen akseptert og utvidet med flere leger og diakoner.
Miljøforbedringer på rekke og rad
Med 1970-årene kom miljøbevegelsen på banen. Mange stilte spørsmål ved miljøkonsekvensene av kjemisk industri. Da Hydros toppledelse først tok tak i 1980-årene, skjedde det med oppriktig engasjement. Først på Karmøy, deretter på Herøya, ble virksomheten endevendt. Resultatene var bemerkelsesverdige.
Økt trykk på sikkerhetsarbeidet
Kjemisk produksjon, høyt trykk og høye temperaturer kunne være en skummel kombinasjon. I 1980-årene ble de ansattes sikkerhet gjort til et mål på virksomhetens suksess. Hydro ble snart en foregangsbedrift. Miljø og sikkerhet gled inn som en sentral del av selskapets bedriftskultur.
Mange virksomheter ble solgt
I 1990-årene kom de store konglomeratene i vanry. Hydro, som gjennom 1980-årene hadde vokst i mange retninger, begynte å selge unna virksomheter; sprengstoffprodusenten Dyno, sjokoladeprodusenten Freia-Marabou, verdens største fiskeoppdrettselskap Hydro Seafood og de farmasøytiske virksomhetene.
Gjødselvirksomheten ble til Yara
Hydros opprinnelige kjernevirksomhet, gjødselproduksjonen, leverte svake resultater i 1990-årene. Etter en snuoperasjon ved årtusenskiftet ble virksomheten skilt ut og børsnotert; Yara International var i 2004 verdens største leverandør av nitrogengjødsel og har siden ytterligere styrket sin markedsposisjon.
Ut av olje og gass
I 2007 ble Hydros olje- og gassvirksomhet slått sammen med Statoil – Equinor i dag. Selskapet fikk en dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel og var internasjonalt ledende innenfor oljeproduksjon på store havdyp. Hydro hadde som oljeselskap gjort seg gjeldende som teknologisk nyskapende operatør.
100 prosent aluminium
Etter at også den petrokjemiske virksomheten var solgt, kunne Hydro fra 2007 helt og fullt konsentrere seg om aluminium, et forretningsområde der selskapet gjennom flere store oppkjøp – blant annet av ÅSV i Norge i 1986 og VAW i Tyskland i 2002 – hadde etablert seg som en ledende aktør.
100 prosent integrert
I 2010 kjøpte Hydro det brasilianske gruveselskapet Vales aluminiumvirksomhet og styrket posisjonen som ledende integrert aluminiumselskap. Det omfattet blant annet store bauksittforekomster og verdens største aluminaraffineri, Alunorte. Etter overtakelsen av Sapa i 2017 er Hydro også globalt ledende i ekstruderte produkter.
Ikke uten utfordringer
I Brasil skulle Hydro snart oppleve at utfordringene var mange. Selskapet ble i 2018 anklaget for ikke å ta miljøutfordringene på alvor ved det store aluminaraffineriet i Barcarena. Virksomheten ble delvis stanset i over ett år. Selv om selskapet mente anklagene var grunnløse, ble det en kostbar påminnelse om at tillit må bygges hver eneste dag.
Historien stopper ikke her. Hydro har alltid hatt et langsiktig perspektiv. Det gjelder ikke minst når vi framover satser enda sterkere på bærekraftig produksjon og produktutvikling. Målet er, som ved starten i 1905, et mer livskraftig samfunn. Les mer om vår historie her.
